Tjena godtfolk!
Denne bloggen skal i utgangspunktet handle om sommerjobben min og det som oppleves underveis. Jeg skal prøve å lure med meg Lars Andreas som skribent. Herved går startskuddet for denne bloggen;
Vi er endelig på plass i Fredrikstad, men turen nedover holdt på å bli en real bomtur. Etter å ha hentet bilen på hovedkontoret til Face2Face satte vi kursen sørover mot Plankebyen – trodde vi. Jeg stusset litt over at vi stadig nærmet oss Askim. Vi drog opp kartet (siden det er manko på GPS i bilene vi disponerer) og fikk bekreftet at vi var helt på tur. Det ble med andre ord en ufrvillig sightseeing. Når det er sagt, så er skiltingen til Fredrikstad ubeskrivelig dårlig.
Neste utfordring på lista var å finne hotellet. Vår kjære teamleader, Kalle, kunne fortelle at han stod rett utenfor kirken som er krypinnets nærmeste nabo. Han beskrev kirken som “teglfärget och med grönt tårn – det fins ochså en fonten framför kirkan” med sin karakteristiske Skånedialekt. Vi var tilfeldigvis rett ved en kirke som passet til beskrivelsen. Etter å ha kjørt rundt i Plankebyen som noen idioter i 20 minutter, fant vi ut at det fantes en identisk kirke i byen. Begge kirkene har en fontene på fremsiden, har samme farge og grønne tårn. Eneste forskjellen var at krika vi fant hadde et tårn som var delt inn i tre deler. Hadde Kalle nevnt at tårnet til kirka han refererte til var spisst, ville vi muligens ha unngått bomturen, som blant annet sendte oss inn i et parkeringshus pga stengte veier og en drøss med enveiskjørte gater…
Vel fremme på hotellet fikk vi tildelt verdens minste rom. Bagen alene min opptar 1/4 rommets areal, og vi sover formelig oppå hverandre. Vi bestemte oss for å hilse på Stine og Rebecca (evt. med dobbel K), som hadde fått et rom som var dobbelt så stort som vårt. “Latterlig!!” var min umiddelbare reaksjon. Da den sterke følelsen av forskjellsbehandling hadde sunket, gikk samtaleemnet over til hva vi kan vente oss som promotører for Redd Barna. Stine sier at vi kan forvente oss å bli kalt ting som “tiggere” og “bedragere”, samtidig som hun legger til at det virker som folk flest har noe i mot veldedige organisasjoner, mens de slenger ukvemsord mot oss som promotører. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg gleder meg til å oppleve folkene som jeg skal prate med i tiden fremover.
Vi er altså i gang, og forhåpentligvis vil jeg (og Lars?) komme med de regelmessige updates fra den heftige sommerjobben vår. Stay tuned!!
