Glede og hat!

Tjena!

En ting vi har lagt merke til her i Fredrikstad er at innbyggerne har et par sære vaner i trafikken.

Som nevnt i forrige innlegg, kjørte jeg og Lars rundt i byen som noen iditoer i F-town for å finne frem til hotellet vi bor på. Trafikken i byen er heftig, spesielt i rushtiden. Dette fører naturligvis til “glidelåsprinsippet”. Det som fikk oss til å rynke på nesa var at alle – les: ALLE – som vi slapp inn foran oss i køen, nærmest jublet av glede da vi ga dem plassen foran oss. Det var ikke snakk om å gi oss et vanlig vink som takk for samarbeidet, tvert i mot! Euforisk lykkerus med brede glis og spastisk vinking var det vi fikk i “belønning” for dyden . “Kjempetrivelig” var Lars’ reaksjon.

Så kom kvelden, da vi skulle utforske Plankebyen. Nå var tonen snudd på hodet som feita på trampolinen. Det første som møtte oss da vi gikk over fotgjengerfeltet utenfor hotellet var en gretten kar i en stygg doning som tuta og veiva intenst med armene fordi vi gikk over veien. Ikke nok med det: etter å ha gått et stykke, gikk vi litt uti veien, uten at vi usatte oss selv, eller noen andre, for fare. Hva skjer? Joda – en idiot, som kjører i motsatt felt tuter og gestikulerer med armene som om det var 17. mai og nok en knusende norsk seier i MPG på en gang. Vi sliter litt med å finne ut hva som er årsakene til humørsvingningene til trafikkantene i Fredrikstad…

Ellers hadde Stine verdens blondeste gullkorn idag, på vei hjem fra stand; fyller man olje på biler!?? Say no more…